Sydenlegens helsetips for lavt stoffskifte

FAGARTIKKEL: Denne gang er det vårt stoffskifte som står for tur, og sydenlegens helsetips starter denne uken med begrepet lavt stoffskifte. 

Slitenhet, følelse av treghet og depresjoner er noen av symptomene på lavt stoffskifte. Foto: Hugo Ryvik

Av: Dr. Kjell Vaage redaksjonen@canariajournalen.no

Det er en tilstand med mangfoldige symptomer som har fått skylden for mangt og meget. En absolutt omdiskutert tilstand som jeg håper dagens tekst vil gi deg en bedre forståelse for. God lesning.

Lavt stoffskifte - Hypothyreose

Lavt stoffskifte, eller hypotyreose, betyr at man har unormalt lave verdier av thyroideahormoner i blodet. De hormonene styrer stoffskiftet, og lave verdier betyr at alle prosesser i kroppen bremses ned mer enn normalt.

Lavt stoffskifte betyr at man har unormalt lave verdier av thyroideahormoner i blodet. Det utvikler seg gradvis, og gir seg utslag i økende slitenhet og tretthet.

Dessuten er det vanlig med vektøkning, treg mage, økt søvnbehov, at man fryser lett, at hår faller av, huden blir tørr og negler fliser seg.

Thyroideahormoner skilles ut fra skjoldbruskkjertelen (thyoidea) som er lokalisert i halsen, festet på utsiden av luftrøret.

For at skjoldbruskkjertelen skal produsere hormoner, må den stimuleres av tyreotropin, et hormon som produseres i og skilles ut fra hypofysen. I tillegg er den avhengig av mineralet jod, da det er en komponent i de ferdige hormonene.

Thyroideahormonene som er involvert i stoffskiftet er tyroksin og trijodtyronin. Lave verdier av disse vil registreres i hypofysen, som da vil produsere mer tyreotropin for å prøve å få skjoldbruskkjertelen til å produsere mer tyroksin og trijodtyronin.

Barn kan bli født med lavt stoffskifte, men det er vanligst i utviklingsland der tilførsel av jod gjennom kosten er et problem. Dersom mor under graviditeten har dårlig tilførsel av jod vil det kunne føre til dårlig utvikling av barnets skjoldbruskkjertel.

De barna vil ha alvorlige problemer med vekst og utvikling.  Lavt stoffskifte sees oftere hos kvinner og med økende alder. 

Symptomer på lavt stoffskifte

Symptomer på lavt stoffskifte utvikler seg ofte gradvis. Økende slitenhet og følelse av treghet i kroppen er typiske symptomer.

Andre svært vanlige symptomer er vektøkning, treg mage, økt søvnbehov, at man fryser lett, at håret faller av, tørr hud og flisete negler. Lavt stoffskifte kan gi symptomer fra alle organsystemer i kroppen, og hos kvinner kan menstruasjonsforandringer være en del av sykdomsbildet.

Depresjon, hukommelsessvikt, svimmelhet, øresus, heshet, følelse av prikking i hender, og muskel- og leddsmerter kan også komme ved ubehandlet lavt stoffskifte over lengre tid.

Halvparten av alle pasienter med langvarig lavt stoffskifte vil ha en forstørret skjoldbruskkjertel, som kalles for struma.

Behandling og forebygging

Behandlingen består av å normalisere hormonverdiene i blodet, og det gjøres ved å gi tyroksin i tablettform. Tegn på vellykket behandling er normalisering av tyreotropin (at denne går ned).

Regelmessige blodprøver er nødvendig ved behandlingsstart for å finne riktig dose. 

Undersøkelse og diagnostikk

Diagnosen mistenkes ut fra symptomer, og bekreftes ved blodprøver.

Lavt stoffskifte kan mistenkes ut fra typiske symptomer. Ved undersøkelse finner legen ofte saktere hjerterytme enn normalt, og trege reflekser. For å bekrefte diagnosen tas blodprøver for å sjekke verdier av tyreotropin og tyroksin.

Lavt stoffskifte konstateres dersom tyreotropin er høy og tyroksin er lav. I tillegg sjekkes blodet for antistoffer mot skjoldbruskkjertelen for å finne ut om svikt i immunforsvaret er årsaken til lavt stoffskifte. 

Årsak til lavt stoffskifte

Lavt stoffskifte har mange årsaker, men den vanligste er at skjoldbruskkjertelen ødelegges av ens eget immunforsvar, eller av kirurgi i halsområdet.

Den vanligste årsaken til lavt stoffskifte er at den hormonproduserende skjoldbruskkjertelen blir ødelagt, enten av kroppens eget immunforsvar, eller av kirurgi i halsområdet.

En svikt i immunsystemet kan gjøre at kroppen ikke kjenner igjen cellene i skjoldbruskkjertelen som sine egne, og produserer derfor stoffer som angriper og ødelegger den. Det kalles for en autoimmun reaksjon.

De hormonproduserende cellene blir da ødelagte, og produksjonen av thyroideahormoner går ned. Personer med andre autoimmune sykdommer som diabetes, cøliaki (glutenintoleranse) og leddgikt er mer utsatt for å utvikle lavt stoffskifte.

Autoimmun sykdom i familien vil være en stor risikofaktor. Visse medisiner som amiodarone, lithium og interferon har kjent ødeleggende effekt på skjoldbruskkjertelen.

Kirurgi i halsområdet kan også gi en økt risiko for å utvikle lavt stoffskifte hvis skjoldbruskkjertelen blir skadet. Det samme gjelder tidligere kirurgi- eller strålebehandling av overaktiv skjoldbruskkjertel eller stråling av kreft i brystområdet. 

En mer sjelden årsak til lavt stoffskifte er nedsatt produksjon av tyreotropin i hypofysen. Det vil ofte gi mildere symptomer.

Man kan også ha "midlertidig" lavt stoffskifte. Det kan skje hos kvinner to til seks måneder etter fødsel, eller i forbindelse med skjoldbruskkjertelbetennelse.

Det går som regel over av seg selv, men kan hos noen kreve midlertidig behandling med thyroideahormoner. 

Prognose for lavt stoffskifte

Lavt stoffskifte som behandles har en god prognose.

Prognosen er god ved behandling. Lavt stoffskifte vil hos de fleste være en livslang sykdom, med unntak av midlertidig lavt stoffskifte etter fødsel og etter virusinfeksjon. 

Fakta om Lavt stoffskifte

  • Lavt stoffskifte innebærer at alle prosesser i kroppen går tregt.
  • Slitenhet, tretthet, vektoppgang, treg mage, tørr hud, håravfall og flisete negler er alle vanlige symptomer.
  • Depresjon, svimmelhet, øresus og dårlig hukommelse er også vanlig ved lavt stoffskifte.
  • Lavt stoffskifte betyr at man har unormalt lave verdier av thyroideahormoner i blodet.
  • Det skyldes oftest en autoimmun reaksjon, der kroppens eget immunforsvar angriper skjoldbruskkjertelen.
  • Det kan også skyldes operasjon eller stråling som har skadet skjoldbruskkjertelen.

Lenker

Helsestasjoner på Gran Canaria

Artikkelforfatteren
Dr. Kjell Vaage har i en årrekke drevet legekontor i Patalavaca-Arguineguin på Gran Canaria.

(Foto:Hugo Ryvik)

Tags